Feelin’ twenty-four

Denne uka har jeg blitt tjuefire år, jeg har hatt en liten feiring med de aller, aller nærmeste, og jeg har feiret bursdagshelga på landet. Det har vært fint og avslappende, og jeg må fokusere på det når det knyter seg litt i brystet av nervøsitet.

Supersøte sauer, og supersøt katt. Og superkosete alle sammen. Dette er livet dere, de små øyeblikkene som gir deg glede helt ned til hjerterota. Denne bloggen har blitt brukt som et utløp for nervøsiteten min i det siste, men jeg vil snu på det. Jeg vil at selvfølelsen skal bli bedre, og da må jeg fokusere på det positive og det som gjør meg bra. 

Så nå starter et nytt kapittel. Jeg vil huske 24-årsalderen som året der jeg virkelig ble trygg på meg selv, min verdi og min verden.