Nostalgi

Jeg er en nostalgisk sjel. Jeg mimrer ofte, og drømmer meg tilbake til gode tider når jeg finner gamle bilder og gamle bekjente på sosiale medier. Av og til tar jeg meg selv i å tenke tanker som «hvordan hadde ting vært dersom vi hadde holdt kontakten?», og «hvordan hadde det vært, dersom ting fortsatt var som det var da?». Jeg får en vemodig følelse i kroppen. Jeg kjenner et savn, et savn til gode, gamle dager. Jeg savner tiden jeg hadde med menneskene jeg lekte med, og etter hvert hang med. Jeg savner de gode folka som var rundt meg i kollektivet, og alle de små tingene som ble omgjort til fine, gylne minner. Jeg savner tiden da The Beatles gikk på repeat – det var ikke snakk om å høre på noe annet. «Here Comes the Sun» og «In My Life» representerer to fine perioder i livet mitt, der jeg hadde så gode vennskap. Spesielt to vennskap representerer disse sangene. Det ene forsvant, men det andre bestod.

Alla dessa dagar som kom och gick,
inte visste jag att det var livet.

DSCF7108

Selv om jeg av og til er i slikt humør, hvor jeg blir dratt tilbake til fine tider fra barndommen og ungdomsperioden, prøver jeg å tenke her og nå, og fremover. For selv om det er fint å tenke på alle de gode minnene jeg har hatt, så hadde jeg kjipe tider da også. Akkurat som nå. Jeg har fine perioder, og jeg har dårlige perioder. Jeg må prøve å tenke på de fine periodene, og hva som gjør akkurat denne tiden så fin.

En venninne av meg tagga meg i en video på facebook her om dagen. En video av en grønn, animert skikkelse som forteller meg at jeg er kul. Av og til er det lett å glemme, fordi du har kjipe perioder hvor du tviler på deg sjæl, men du er virkelig kul, og jeg digger deg. Den videoen gjorde virkelig dagen min. Det at hun tenkte på meg da hun så den. Jeg tror faktisk den gjorde uka mi. Måneden min.

DSCF7104

Da gikk det virkelig opp for meg hvor gode venner jeg har. Jeg tror jeg kan telle på én hånd (kanskje to) hvor mange venner jeg har, og da snakker jeg ordentlige, gode, nære venner. Venner som bryr seg, venner jeg kan fortelle alt uten å bli dømt. Venner som sier ifra dersom det er noe, venner som støtter meg og får meg i bedre humør. Og det er sånne venner jeg er så takknemlig for å ha, for det er de jeg kan skape så mange, fantastiske minner med. (Også har jeg en amazing kjæreste, som blir med på fantastiske eventyr! Hjerte.) Jeg må fokusere på de gode vennene jeg har, og som er med på alt og ingenting. Jeg må sette mer pris på de minnene jeg skaper her og nå, og legge til rette for flere gode eventyr og minner i framtida.

For det er det som gjør livet magisk.

En post uten mål og mening

De siste dagene har jeg vært litt anspent i kroppen. Jeg vet ikke helt hvorfor, men tror det kommer av at de siste dagene har vært preget av glede, men også usikkerhet. Jobbtilbud, enda flere jobbintervjuer etter det, og hva jeg burde gjøre. Men jeg føler meg mer og mer sikker på at jobbtilbudet jeg fikk, er det rette for meg.

Uansett. I går feira jobbtilbud med å kjøpe meg en litt for dyr tegneblokk (med verdens diggeste papir!!), og noen pastellfarga twin brushes fra Panduro Hobby. Jeg tenkte at dette skal jeg unne meg, og oppgradere «kunsten» min til noe mer (hah hahaha). Ikke at jeg kommer til å selge noe av det, men det er en motivasjon til å faktisk lage noe framfor å bare skrible noe random greier ned på et papir. Den dyre notatblokka kan jeg ikke bare kaste bort på noe random tøv. Så ja. I dag har jeg klipt håret (litt for kort, ææ), og kjøpt en tekopp hvor det står «best person ever!!!» på. Den tenkte jeg skulle booste selvtilliten litt.

DSCF9041

Så – over til noe helt annet. Jeg blir helt matt i kroppen, for jeg har. så. lyst. til å lage webdesign fra bunnen av. Jeg har så lyst til å kunne bestemme helt selv hvordan designet mitt skal være. Jeg klarer liksom ikke å bli helt fornøyd med noen design, virker det som. (Som dere sikkert har merka på alle de gangene jeg har endra design, heh.) Noen som vet hvor og hvordan man starter? Hvor begynner jeg i mylderet av css og html og alt mulig sånt? Det mest «fancy» jeg klarer, er å endre bittelitt på eksisterende design. Jaja, øvelse gjør mester, og jeg må bare begynne.

En dal

Prøver å skrive et innlegg flere ganger, men klarer ikke å få ut hva jeg egentlig føler. Kort fortalt føler jeg at jeg sitter litt fast i en dyp, mørk dal, hvor jeg er litt motløs. Jeg føler meg ikke flink nok. Jeg føler meg ikke god nok. Det har noe med at jeg enten har fått avslag, eller rett og slett ikke har hørt noe, fra alle jobbene jeg har søkt på. Det gjør meg så sliten. Men til tross for at jeg sitter litt fast i den mørke dalen, prøver jeg å se ting positivt og tenke over hva jeg er takknemlig for. Jeg prøver å tenke over hva og hvem jeg har i livet mitt. Jeg har gode mennesker rundt meg, som støtter meg og får humøret opp. Jeg er stort sett er frisk. Jeg har faktisk gode egenskaper, og ting jeg er flink på. Jeg er god nok, og jeg kan mer enn jeg tror. Jeg må bare ikke gi opp. Jeg må opp med hodet, og fortsette. Til slutt klarer jeg å klarte meg opp og ut av den mørke, tunge dalen. Jeg skal klare det.

DSCF7053DSCF7057DSCF7060DSCF7061DSCF7062

Try to make sense of what you see and wonder about what makes the universe exist. Be curious, and however difficult life may seem, there is always something you can do, and succeed at. It matters that you don’t just give up.

Stephen Hawking

Denne uken

Denne uken har vært en liten berg- og dalbane. Jeg har hatt noen perioder der en skjærende klump har gravd seg fram i halsen, uten å vite helt hvorfor. Et savn etter noe, en slags ensomhet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, for jeg vet ikke hvorfor disse følelsene plutselig bobler opp. Men – jeg har også hatt veldig fine perioder, der humøret har vært på topp. Når jeg plutselig får en fin kommentar eller to, og når et par ting faktisk går min vei.

I går satt jeg på en kafé/kinesisk restaurant (?? vet ikke helt greia med det), og spiste eplekake med vaniljeis. Helt OK eplekake til en litt stiv pris. Men det går helt greit, når det er payday. Jeg studerte menneskene utenfor, og undret litt over hvordan menneskene var. Hva er livshistorien deres? Hva jobber de med? Har de noen gøye hobbyer? Hva skal de i helga? Klisjé, men fint likevel.

d6585732-8aa6-4eae-b823-85905dba38fc

Helga går til å lade opp batteriene. I dag trente jeg, og jeg merker en bitteliten framgang fra da jeg starta for et par uker siden. Jeg forventer ikke å kunne løpe en mil med det første, men det er likevel gøy å kjenne at formen blir litt bedre. At det faktisk hjelper å dra seg bort på trening. At jeg ikke sliter meg ut uten utbytte. Men uansett hvor langt jeg kommer, får jeg uansett mer energi.

Vel, dett var dett. Peace out!

Noen tanker en tirsdag kveld

Jeg føler meg tom. Kraftløs. Samtidig føler jeg meg full av energi, god energi. Jeg vet ikke helt hva jeg føler. Det er ett eller annet som ligger ulmende langt inne i kroppen. En eller annen følelse av at jeg ikke strekker til, at jeg ikke mestrer, at jeg ikke har det jeg trenger. At jeg ikke har nok arbeidserfaring. Jeg skulle ønske jeg var langt inn i gamet på dette tidspunktet, men det føler jeg at jeg ikke er. Livet som vikar tar på sånn sett.

IMG_0180IMG_0179

En venninne dro meg med på treningssenteret i dag. Jeg benyttet meg av en gratis trening, slik at jeg kunne se an form og motivasjon. Motivasjonen var der, og det var deilig å bevege seg på tredemølla og ta noen runder på forskjellige apparater. Det er lenge siden jeg har hatt den følelsen, av å faktisk mestre trening og motivert til å fortsette. Alle negative tanker forsvant, og energien ble brukt på noe jeg synes var gøy. Det hjalp nok å ha med en treningskamerat, og jeg er glad jeg ble dratt med. Motiverende trening var noe jeg trengte i dag. Og jeg tenker å fortsette, for jeg trenger å bruke energien på noe slikt.

Livsoppdatering

På tirsdag skal jeg på jobbintervju, og jeg gruer meg. Jeg har jo vært på et par intervjuer det siste året, og jeg klarer aldri å forberede meg godt nok mentalt. Jeg gleder meg til jeg får en fast jobb, slik at jeg slipper å dra på flere intervjuer på en stund. Denne jobben er fast, så jeg krysser fingrene for at det går bra.

Jeg har kjøpt meg business-plan her på wordpress, and I don’t know how or what to feel. Det gikk plutselig opp for meg at dette, dette er noe jeg kanskje ikke burde brukt penger på nå. Ihvertfall ikke når jeg ikke er helt sikker på hvor denne bloggen tar veien. Men men, nå har jeg flere muligheter designmessig (dere ser kanskje at jeg vingler veldig med temaer, as usual, haha), og nå jeg bli flinkere med bloggen. EDIT: jeg fikk bytta tilbake til premium-planen, i tillegg til refund. Haha. Livet som evig surrekopp/fattiglus.

Ellers går det fint. Det at våren er på vei, kjenner jeg på kropp og sinn. Jeg blir stadig lettere i kroppen, og det er deilig at det fortsatt er lyst når jeg kommer hjem igjen fra jobb. Da føles dagen plutselig litt lenger. Men jeg er fortsatt litt tung i kroppen, og håper det løsner seg litt til.

Hvordan står det til med dere?

Jeg skulle ønske

Jeg skulle ønske jeg var flinkere på å sette meg ned og slappe av. La tankene flyte. Tenke på gode ting. Få en slutt på katastrofetenkningen.

Jeg skulle ønske jeg hadde spart opp en god slant, slik at jeg kunne tatt meg en tur til f.eks. London.

6748013609_2d10a946ba_o.jpg

Jeg skulle ønske jeg hadde nok energi, hver dag.

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt overskudd til å trent tre ganger i uka.

6790675193_95573a4ab1_o.jpg

Jeg skulle ønske jeg kunne photoshop og illustrator og å bygge en nettside, slik at jeg kunne lagd kule illustrasjoner og nettsider (kanskje tilogmed solgt ting og tjent litt cæsh på det).

Jeg skulle ønske jeg hadde en fast jobb (fulltidsstilling).

6753956819_04b402249d_o

Jeg skulle ønske samboer’n og jeg hadde en bittelitt større leilighet.

Jeg skulle ønske jeg følte meg god nok.

Ønsketenkning er ikke alltid så fint. Jeg ønsker meg alltid ting jeg ikke har, og når jeg først har det jeg ønsker meg, ønsker jeg meg bare mer. Det er så mye fint jeg allerede har. Jeg har en flott samboer som elsker meg for den jeg er, og som jeg elsker over alt. Vi har tak over hodet, og egentlig en veldig fin leilighet som vi begge trives sammen i. Jeg har en håndfull fantastiske venner, som alltid får meg i godt humør. Jeg har en amazing familie, som jeg kan snakke med om alt. Jeg har en fin jobb, noe jeg ikke tar for gitt. Jeg ser det fine i små ting, som en solnedgang som gir ro i sjela og en liten blomst fra samboer’n som gir meg en tåre eller to i øyekroken.

Jeg har det ikke så verst, sånn egentlig, men all ønsketenkningen bunner egentlig i en sliten kropp som lar tankene kverne om kveldene. Kverne over ting som hun føler hun burde kunne og burde ha. Det bunner i at hun skulle hatt mer energi som ga henne en positiv innstilling til ting, og overskudd til å jobbe med diverse ting hun liker. Men det kommer nok. Det gjør det.